Pranayama og pusteteknikker for stressmestring og bedre mental helse
Pusten din er nært knyttet til tankene og følelsene dine. Den er så essensiell at hele strukturen og organismen din avhenger av den. Ved å lære å hente og fornye energinivået ditt gjennom prana, blir det nesten umulig å havne i en varig depressiv tilstand.
I yogisk tradisjon betraktes depresjon som en naturlig reaksjon på stress, som igjen er forårsaket av lavt energinivå. I stedet for å fokusere på symptomlindring, retter yoga fokuset mot å identifisere den underliggende årsaken, for å ikke havne i denne tilstanden i første omgang. Vi lærer å bruke egen pust til å påvirke kroppen og psyken vår, slik at det dannes nye koblinger som kommuniserer med det autonome nervesystemet. På denne måten kan vi påvirke stressresponser og det generelle energinivået.
Depresjon og utbrenthet – en naturlig reaksjon på langvarig stress
I yoga sies det at depresjon oppstår når kroppen og sinnet har brukt opp sin reservekapasitet av energi. Dette henger nært sammen med det vi i dag kaller utbrenthet — en tilstand der langvarig stress har tappet kroppens ressurser.
Langvarig stress påvirker hele systemet – det autonome nervesystemet, hormonbalansen og immunforsvaret. Når nivåene av stresshormonet kortisol forblir høye over tid, endres hjernens kjemiske balanse. Dette kan svekke konsentrasjon, hukommelse og følelsesregulering, og gjøre oss mer sårbare for nedstemthet og utmattelse. Som en naturlig overlevelsesmekanisme forsøker kroppen å bremse ned og bevare energi. Det kan sammenlignes med at bensinlampen i bilen begynner å lyse – for å komme deg videre, må du redusere farten og kjøre mer økonomisk. På samme måte forsøker kroppen og sinnet å skru ned tempoet og prioritere det mest nødvendige, ofte på bekostning av overskudd, klarhet og emosjonell balanse. Rett og slett – overlevelse.
Hvordan stress og ubalanse i nervesystemet påvirker kropp og sinn
Energi er drivkraften din, når du har nok energi vil du kunne klare å komme deg opp i alle motbakker og rulle ned fra toppen med vind i håret og masse glede. Du er balansert, har et klart sinn, finner inspirasjon selv i de mørkeste skyene og nyter livets farger og kontraster. Når du går tom for energi, går du i en slags dvalemodus. Du blir mer nummen, kald og avkjølt. Pusten din senkes og du blir mer passiv. Livets farger begynner sakte å dekkes av en grå tone. Motivasjonen visner. Det som ga deg glede før, føles nå som en belastning. Det å i det hele tatt føle glede og kjærlighet kan føles som en belastning.
Hvis du blir værende i de mørke tankene over tid, kan det utvikle seg til en dyp og langvarig depresjon. Pusten blir ofte mer overfladisk og tung, noe som igjen påvirker hvordan du tenker, føler og beveger deg. Når nervesystemet er i ubalanse, handler du lettere ut fra instinkter fremfor intuisjon. Du kan oppleve en følelse av nummenhet – både overfor deg selv og menneskene rundt deg. Ting som tidligere virket enkle eller meningsfulle, kan plutselig føles uoppnåelige. Dette kan føre til indre uro, sosial tilbaketrekning og en opplevelse av å miste kontakt med livet. Følelsen av ensomhet og tomhet kan bli dominerende – og meningen med livet kan virke langt unna.
Pustens rolle i å regulere humør, tanker og energinivå
Uansett hvor mørk og realistisk depresjonen kan føles, så kan det snu og forandres. Depresjonens mørke krefter kan også være nyttige. I denne tilstanden kan du dypere reflektere rundt hva som gir deg nytte og glede, eller hvilke behov og følelser som ikke blir møtt eller respektert. Følelsene dine styres av tankene, og tankene dine følger alltid pusten din. Derfor, ved å forandre hvordan du puster, vil du forandre kjemien i hjernen din, det vil igjen snu tankemønstre og hvordan du føler deg. Depresjon er der som et hjelpemiddel, akkurat som varsellampen på bilen.
Kundalini Yoga kan være spesielt effektivt
Kundalini Yoga kombinerer pusteteknikker (pranayama), mantraer, mudraer og asanas for å modulere det autonome nervesystemet på en systematisk måte. Gjennom bevisst pust og rytmisk mantraresitasjon stimuleres vagusnerven, noe som fremmer parasympatisk aktivering og dyp avspenning. Samtidig retter spesifikke mudraer og asanas energistrømmen mot områder som ofte er blokkert ved depresjon eller utbrenthet, og bidrar til økt sirkulasjon og nervestimulering. Øvelsene gir en fin balanse mellom aktivering, ro og trygghet. Ved å integrere disse praksisene skapes en direkte, bevisst kommunikasjon mellom kropp og sinn, som både kan roe ned overaktivert stressrespons og samtidig tilføre energi der det er nødvendig. Resultatet er en helhetlig effekt på både fysiologisk nivå og det subtile energifeltet. Derfor kalles ofte Kundalini Yoga – yoga av bevissthet.
Jeg er holder fortsatt på med pusteøvelsene hver dag. Har vært mye på farten i påska og da er det vanskeligere å få ro og tid, men jeg har fått til 11 min hver dag på morgenen. Jeg klarer ikke å puste mer en til 10. Jeg syns absolutt at det hjelper.
Nå er jeg hjemme hos meg selv og da får jeg mere tid og ro til å fortsette.
Jeg har prøvd å ta pusteøvelsene når jeg ligger. Har det samme effekt da?
Jeg syns jeg blir klar i lungene og føler at jeg får forlite surstoff enklte ganger. Er det normalt?Må ta noen vanlige pust innimellom.
Veldig interessant å lese det du skriver. Kjenner meg igjen i mye.
Hei Gunvor!
Regner med at du snakket om One Minute Breath meditasjonen 🙂
Supert at du fortsetter med praksisen din og at du har funnet en stabil rytme i pusten din.
Noen av yogier trener i årevis for å klare å komme opp til 20 – 20 – 20 puste rytmen. Det er helt ok om du tar deg litt tid til å utforske det stadiet som du er på og tillater deg selv å være der en stund til og observere hva det er som stopper deg fra å puste dypere.
Ja, det kan være fysiske ting som stopper oss, men det kan også være at vi begynner å åpne oss opp for noe som er ukjent og dermed lukker eller stopper oss fra å gå videre.
Reflekter litt over dette 🙂
Du kan fint gjøre den pusteøvelsen mens du ligger, det har også sine fordeler. Pass i så fall på at du ikke har en pute bak hodet og du ligget på ett flat underlag med håndflatene vendt opp mot taket/himmelen.
Dersom du føler at du må trekke inn luft mens du utfører pranayama, ikke vent så lenge at du må trekke vanlig pust. Gå heller tilbake til 5-5-5 rytmen i noen runder og øk gradvis oppover igjen. Det er den mest effektive måten å gjøre det på 🙂
Lykke til med din praksis, nå er det ikke lenge igjen til du har fullført 40 dager! Nyt prosessen <3
Julia
Hei Julia,
Jeg lurer på hva den yogiske filosofien tenker om tilgjengelig energi i kroppen.
Er det slik at vi får utdelt en porsjon energi som skal vare hele livet ut? Eller er det så enkelt som at hvis jeg trenger mer energi så kan jeg hente det fra universet eller omgivelsene mine via pusteteknikker og meditasjon? At vi flyter ubevisst rundt i universell energi, som vi kan koble oss på når vi trenger det?
Wenche
Hei Wenche! 🙂
Kjempe bra spørsmål! Det er ganske så begrenset informasjon om det i Kundalini Yoga tekstene, men jeg skal prøve å forklare det sånn som jeg forstår det. Først og fremst så står dette i yogiske tekster:
«Ancient wisdom states that whenever a baby is born, the life span is already predetermined, not by the number of years he or she will live, but by the number of breaths allotted. When you’ve used up your ration of prana, the incoming life breath, your time on this planet is over. The prana is withdrawn, and we call it death. So then accident, illness, heart attack are only apparent causes of death; we only die when there is no more prana in the body.»
På en måte høres det logisk ut, fra en annen side så stiller vi spørsmålet «Ja, men hva med ildpust og alle de andre crazy puste øvelsene i Kundalini Yoga? Det gir ikke mening å praktisere det hvis livet blir telt etter antall pust.»
Her er det vesentlig å forstå at pust og Prana er ikke det samme og de bør ikke forveksles. Prana er ikke pust, Prana er energien som animerer lungene våre via pust. Derfor er pusten den enkleste metoden for å trene Prana. Rettere sagt så reiser ikke Prana gjennom pust, men gjennom luft elementet. På samme måte som at lyd trenger også ett medium for å eksistere og livet må ha ett vakuum, så bruker Prana luft.
Ut i fra yogiske teksten over, så har vi blitt gitt en viss kvota med prana ved fødsel. Hvis vi ikke har noe som helst mestring over prana, vil det brukes opp av seg selv og vi vil eldres, bli syke og forlate kroppen.
Derfor har vi Pranayama (prana = livsenergien + yama = kontroll).
Pranayama er verktøy som lar oss lede og kontrollere bevegelsen av Prana. Ikke bare kan du øke mengde Prana i systemet ditt ved riktig bruk av Pranayama og Bandhas, men du kan også bevisst lede Prana til indre organer eller andre områder som må heles. Hvis du har overflod av Prana, kan du gi healing til andre. Hvis du har underskudd av Prana, så kommer alle mulige sykdommer inn.
Når vi mediterer, så må hjernen vår ha maksimal mengde med prana for å entre nye høyder av bevissthet. Derfor gjør vi Pranayama før meditasjon. Hvis hjernen ikke mottar nok Prana, bli sinnet rastløst, ufokusert og vi får ett generelt svakt nervesystem.
Ved riktig utøvelse av Pranayama, vil Prana genereres i den nedre delen av kroppen. Den må så løftes opp til hjernen ved hjelp av Bandhas og pust restriksjoner (holde pusten). Det er ganske så kompleks prosess.
For å oppsummere og svare på spørsmålet ditt:
Ja, du kan trene deg på å mestre Prana og deretter overkomme mange sykdommer og holde deg ung lenger. Men det holder ikke kun å puste sakte og rolig for å leve lenger. Prana må transformeres. I tillegg er en og hver av oss forskjellig og teknikkene må tilpasses.
Kan vi leve evig om vi mestrer Pranayama? Vel.. la oss prøve og se 🙂
Tusen takk for langt og lærerikt svar Julia! Jeg fikk en ny forståelse av temaet og synes det er veldig interessant! Jeg er klar til å lære mer om Pranayama 🙂